Helse

Cellegift

Minner om at det jeg skriver om nå, hendte i februar/mars for to år siden.

Søndag kveld sjekker jeg og Toni inn på Hotell Montebello like ved Radiumhospitalet. Toni skal være med meg de første dagene mens jeg får cellegift.
Mandag morgen møter vi opp på Kreftsenteret på Ullevål. En hyggelig kreftsykepleier i 50-årene møter oss og viser oss inn på et behandlingsrom. Rommet har 4 god-stoler og et skrivebord med PC. Jeg blir vist til stolen i venstre hjørnet ved et vindu ut til bakgården. Dette er «min» stol de kommende dagene, her skal jeg møte hver morgen.

Jeg får mye informasjon fra sykepleieren, men det meste har allerede legen fortalt meg. Men hvem får nok av repetisjon i en slik situasjon? Sykepleieren har med seg en sykepleierstudent, som også ønsker å følge meg gjennom uka.

Hver morgen må jeg måle vekten min. Dette fordi sykepleieren skal følge med på at jeg ikke går ned i vekt. Jeg må skrive opp alt jeg spiser og drikker i løpet av døgnet, og hvor mye jeg tisser. Cellegiften er hard mot nyrene, så det er viktig at jeg drikker rikelig (minimum 3 liter hver dag, i tillegg til 2 liter intravenøst) og får skylt nyrene godt. Cellegiften vil for de fleste gi kvalme, så jeg blir satt på stor dose kvalmestillende. Samtidig er det fare for obstipasjon, så lakserende (avføringsmiddel) må også inntas daglig. Alt føres opp på lister som jeg har med meg overalt.

Første dagen er fylt av inntrykk og følelser. Nok en gang kjenner jeg på følelsen av tap av kontroll over egen kropp. Og følelsen jeg fikk da sykepleieren kommer med tre intravenøs-poser med cellegift, hvor den ene er knall rød, sitter fortsatt i kroppen. Jeg forventet at jeg skulle kjenne noe i hånden og i kroppen ide cellegiften kom inn i årene mine, men der ble jeg faktisk litt «skuffet». Kjente ingenting. Eneste jeg merket første dagen, var at jeg utpå ettermiddagen begynte å miste litt krefter, ble raskere andpusten og litt ustødig.

Toni dro tilbake til Kongsvinger etter to dager, noe som var helt i orden for meg. Det viktigste for meg var at han var med på starten, og at han var hjemme når jeg kom etter endt behandling. De resterende dagene med cellegift skulle jeg klare selv. Da var jeg begynt å bli så sliten at jeg sov store deler av ettermiddagen uansett, så hadde ikke vært mye til selskap. Jeg fikk besøk av tre venninner fra Kongsvinger som tok meg med ut på kafè, og en kompis i Oslo stikker en kveld innom hotellet. Veldig hyggelig med besøk – rømmer litt bort fra alt.

Fredag og femte dagen med cellegift. Jeg har gått ned noen kilo i vekt, tross tvangsspising av frokost hver morgen og middag på kvelden. Jeg klarer ikke drikke så mye som anbefalt og jeg sover gjennom det meste. Jeg har blitt likegyldig til det som skjer, mimikkløs og tung i øynene. Vil bare sove. Kristine henter meg når jeg er ferdig med behandlingen og kjører meg rett hjem til Kongsvinger. Der tar Toni meg imot med åpne armer. Endelig er den største delen av behandlingen over – nå skal det soves!   

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *