Helse

Den verste dagen i mitt liv!

Da har vi kommet til Februar måned i 2019, og det er nå 2 år siden jeg møtte min største utfordring så langt i livet. I de kommende innleggene ønsker jeg å fortelle min historie om hvordan livet fikk seg en brå endring, hvordan jeg taklet det og hvordan jeg kom tilbake til et normalt liv igjen.

For 2 år siden var jeg hos Moelv Spesialistene. Grunnen til at jeg var der, var en henvisning fra min fastlege etter at jeg en uke tidligere hadde oppdaget at høyre testikkel var blitt større og hardere enn normalt. Min samboer Toni kunne dessverre ikke være med meg, men jeg hadde fått selskap av min gode venninne Kristine.

Jeg gikk alene inn til legen, la meg på en benk og tok buksa og underbuksa ned på knærne – det var tid for ultralyd. Legen var en ung mann med utenlandsk opprinnelse, som var hyggelig og tok godt vare på meg. Etter en kjapp klinisk undersøkelse begynte han med ultralyd. Det tok ikke ett minutt engang, før han sier til meg at det var tydelige celleforandringer. Med min bakgrunn, vet jeg hva det betyr, men måtte spørre han likevel: Og det vil si…?

«Du har kreft. En svulst på over 3 cm og den må opereres ut så snart som mulig»

Etter den beskjeden gikk han ut og hentet en eldre lege, som også så på ultralyden og var sikker i sin sak; kreft som måtte opereres. Jeg vet at det ble sagt ting til meg om videre plan, men eneste som stod skrevet med store bokstaver i tankene mine, var; Game over!

Jeg hente Kristine på venterommet, ba henne bli med for å ta imot beskjed. Hun snakket med legene mens jeg satt ved siden av, tom i blikket, tårer nedover kinnene og ville bare hjem til Toni. Etter å ha fått med meg at jeg måtte opereres så raskt som mulig og at de skulle undersøke om det var spredning, måtte jeg ut. Jeg reiste meg og gikk bestemt ut av kontoret, bort fra legen og ut av hele bygget. Der knakk jeg sammen i snøen ved hushjørnet ide jeg ringte Toni for å fortelle nyheten. Kristine kom etter meg og tok over telefonsamtalen med Toni og fikk fortalt han om videre plan, mens jeg satt på huk i snøen, fortvilet og uendelige smerter i brystet og magen.

Kjøreturen hjem tok 2 timer – en av de lengste kjøreturene jeg har hatt.

Fortsettelse følger…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *