Øyelokkplastikk

I de 2 siste årene har det plaget meg at øyelokkene har vært tunge. De har så lenge jeg kan huske, «ligget» oppå vippene når jeg ser rett frem, men det er i de siste årene jeg har lagt merke til en økende grad av synlighet i synsfeltet.

Vi har vel alle våre komplekser når det gjelder kropp og utseende, men jeg har ingen intensjon i å påføre dere lesere komplekser for øyelokkene deres. Grunnen til at jeg tar dette opp her i bloggen, er enkelt og greit fordi det har blitt en stor del av meg og jeg vil vise at kosmetiske inngrep ikke alltid nødvendigvis er ren kosmetisk, men kan også være nødvendig. Om øyelokkplastikk i mitt tilfelle var nødvendig, kan selvfølgelig diskuteres, men nå valgte jeg å ta grep tidlig.

Etter konsultasjon med både optiker og kosmetisk kirurg, som begge bekreftet at jeg hadde overskudd av hud og fettvev under øyelokkene, bestilte jeg meg time til operasjon ved Aleris på Frogner, Oslo. Anbefaler virkelig dette stedet, for bedre service og ivaretakelse av pasienter har jeg aldri sett maken til!

Jeg hadde oppmøte kl.08.30 onsdag 10.april 2019. Inngrepet begynte en time senere. Etter avtale fikk jeg beroligende/avslappende middel som heter Propofol. Det gjør at man bli helt i sin egen verden, men er våken hele tiden. Så 5 minutter etter at de begynte med infusjon av propofol, husker jeg ingenting.

Etter 45 minutter var inngrepet ferdig og jeg ble ført tilbake til stolen min i «oppvåkningen». Etter kort tid kom jeg til meg selv igjen, jeg fikk mat og kirurgen kom og informerte om hvordan det hadde gått. Det som nå ble skikkelig flaut, var at jeg under operasjonen har ligget og snakket hele tiden, om jobben min, hudklinikken jeg driver, bloggen jeg skriver og kreftdiagnosen jeg fikk. Jeg hadde til og med spurt de om å ta bilde under operasjonen og om jeg kunne legge det ut og tagge de!!
Jeg dævver!! 😂🙈
Bilde tok de for meg, og jeg fikk tillatelse til å legge det ut!

Dagene etter operasjonen måtte jeg holde meg i ro og jevnlig avkjøre øynene for å hindre blødning og hevelse. Etter en uke var jeg tilbake på Aleris for å fjerne tape og sting. Og dere kan tro jeg både gledet meg og var spent! Gledet meg til å få av tape som hadde gjort at jeg siste uken fikk øynene halvveis åpen, og spent for å se resultatet!

Jeg er nå så utrolig fornøyd med resultatet! Jeg var veldig lite hoven og hadde lite misfarging av huden. Arrene er allerede veldig små, og kommer bare til å bli mindre med ukene. Jeg ser mer våken ut og følere meg generelt mer freshere! 👱🏻‍♂️🕺🏻